Øvre Eiker bibliotek

Forlaget skriver om denne boka:

Utenfor skolebygningen sto pappa med kassebilen sin, klar til å angripe meg og fange meg. "Du må inn i bilen, Astrid. Hvis ikke du selv setter deg inn, bærer jeg deg. Og da ser alle at du er syk." "Jeg er ikke syk," hvisket jeg. Jeg klarte bare å hviske, orket ikke hyle. Men djevelen hylte. Jeg ville ikke inn i bilen. Jeg ville ikke bæres. Jeg ville bare løpe, løpe og forbrenne i det fri. Forbrenne til toppen. På toppen som den tynneste, sterkeste, mest verdifulle, peneste og flinkeste, den perfekte som kunne elskes, da kunne jeg leve. Det skulle jeg klare. Jeg måtte klare det, jeg kunne ikke være den jeg var, det var klarheten som ble stadig klarere. Jeg skulle nå toppen, så hvorfor skulle vi til Rikshospitalet?

I syvende klasse ble Astrid Høgevold rammet av anoreksi. Planen hennes var klar: Hun skulle bli tynnest, penest, flinkest, best - først da ville livet være verdt å leve. Noe i meg er sterkere enn jeg er Astrids personlige beretning om sykdommen som maktstjal ikke bare henne, men etter hvert dikterte premissene for hele familien. Med unik innsikt forteller Astrid om tilværelsen som anorektiker fra hun er tolv til hun fyller atten. Om kalorifobi, overtrening og jernhard selvtukt; om sykehusopphold og tvangsfôring - og kampen for å bli frisk.
Anorexia nervosa er den psykiske lidelsen med høyest dødelighet i Norge, og tabuene rundt denne spiseforstyrrelsen er mange. Astrid Høgevold våger å gi sykdommen en stemme. Den er verdt å lytte til.